De sjtilte van ós dörp
de sjtraote, de aaj hoezer
’t toreklökske sjmorges vreug
’ne klank dae wied euver de veljer dreug.
Hiej is ’t nag röstig
zaet idderein gojendaag
gein winkelkerre roebbelend oppe sjtraot
gein gejaag, m’n laef nao dörpse maot.
Laot ’t mer blieve wie ’t is
ós dörpke
ós gesjieddenis.